Nei, du er ingen introvert

Jeg har flere ganger vært borti folk som sier til meg at de er introverter, men som jeg allerede har skjønt er ekstroverter.
Her er noen viktige forskjeller mellom ekstroverter og introverter. Om du trener på å huske dem, kan du skjønne veldig raskt hvem som er introvert og ekstrovert.
Alle mennesker har tendenser til både introvert og ekstrovert i seg, og ingen matcher 100% på alt for sin type, men vi snakker om sterke statistiske tendenser fra mange forskningsstudier pluss personlig erfaring.

Introverter er uinteresserte i skravling.

En av de enkleste måtene å gjenkjenne extrovert\introvert er hvor mye en person skravler. Alle er pratsomme «i det rette selskapet», og alle liker å ha noen stille stunder, men hver person har en tendens til å prate så-så mye.
Introverter er stort sett lite interessert i å prate, og føler at det er umulig å tenke skikkelig mens man prater.
Introverter har også en tendens til å foretrekke skriftlig kommunikasjon over muntlig, slik at de kan fokusere bedre på akkurat det som blir «sagt», og ikke bry seg om all ikke-verbal kommunikasjon i tillegg.

Introverter ignorerer fremmede mennesker.

En introvert vil prøve skikkelig å finne veien selv, før h*n spør en fremmed om hjelp. Ikke bare for stolthetens skyld, men mest fordi introverter er kronisk lite interessert i å være sosiale.
Få introverter er lystne på å reise utenlands helt alene, eller bosette seg på en plass hvor de ikke kjenner noen som helst fra før. Da blir de nemmelig nødt til å sosialisere for å finne frem og ha noe selskap, og det vil de helst slippe.
De mest introverte kan stortrives med å være selvstendig næringsdrivende i sitt eget hjem 365 dager i året.

Introverter prater rolig.

Introverter liker å ta det rolig mens de prater. De vil helst tenke først før de snakker, og de trenger å snakke rolig for å få tid til å «bake» ferdig tankene sine før de snakker. Du finner sjelden en introvert som snakker for fort til å at andre forstår.
Noen introverter snakker så rolig at du kan bli rastløs av å høre på, eller du føler stadig at du må vente på at personen skal uttale ferdig hele setningen sin.

Introverter misliker høyt volum.

Introverter vil helst ha det rolig rundt seg, og skyr som regel steder hvor det er høylytt støy.
De spiser helst lunsj i et rolig hjørne, eller etter at majoriteten er ferdige å spise.
Hjemme hos en introvert er det rolig, sjelden høy musikk og sjelden høyt volum på TVn.
Er det noen som skrur ned volumet på musikken og sier at det bråker for mye, så er det en introvert.
Introverter kan godt foretrekke rock, metal og hardcore musikk, men det er sjeldent høyt volum.

Introverter foretrekker å ha det rolig rundt seg.

I motsetning til en typisk ekstrovert, så vil en typisk introvert føle at det er slitsomt og forferdelig distraherende når det skjer mye i omgivelsene. Unger vil feks slite ut en introvert langt raskere enn en ekstrovert.
Introverter foretrekker som regel å bruke mesteparten av fritiden sin innen hjemmets vegger, og de sjelden spesielt aktive i byens natteliv, uansett alder. En typisk helgekveld for en introvert er å sitte i sofaen og se på TV, uansett alder.

Introverter gliser ikke.

Det er vist i mange studier at det er sterk sammenheng mellom ekstroversjon og positive følelser.
Introverter får ikke like sterke positive følelser som ekstroverter, fra de samme opplevelsene.
Dette er grunnen til at ekstroverter vil relativt ofte juble og le ut høyt, mens introverter heller smiler for segselv og småler litt.
Hører du noen gapskratte, så er det en ekstrovert. Ser du noen som alltid smiler med munnen lukket, så er det en introvert.

Introverter blir ikke hyperaktive av kaffeoverdose.

Du har sikkert hørt om noen som har blitt hyperaktiv av å drikke for mye kaffe. Det var en ekstrovert.
Forskning har vist at introverter får redusert effekt fra hver kopp med kaffe de drikker, noe som gjør at de aldri får overdose på koffein. For en ekstrovert vil derimot effekten av koffein styrkes for hver kopp, og personen kan bli helt karusell.

 

Vil du vite mer?

Reklamer

Hva skjer hvis man kopierer andres holdninger og bare er hyggelig?

Noen ganger går man dårlig overens med noen pga små detaljer, tilfeldigheter og misforståelser.
Feks, person A kan få et dårlig inntrykk av person B, pga en kombinasjon av overnevnte.
Når man først har fått et inntrykk av noen, vil man tolke alt i lys av det første inntrykket.
Hvis B nå sier noe som A ikke er enig i, så kan A tenke ting som «B er tett», «B er en dust», «B har ingen peiling», «B har dårlig humor», «B har dårlige antenner», etc etc.
A kan da reagere mot B med sarkasme, irritasjon, dårlig humør o.l.
B vil så respondere mot denne reaksjonen, oppfatte A som en dust, og bli like skeptisk i retur.
Deretter kan det i noen tilfeller ta årevis før både A og B finner ut at de ikke er så ulike allikevel. I mange tilfeller skiller man veier uten å noengang finne ut at man har misforstått hverandre.

En måte å unngå dette kunne være at man hele tiden investerer i å være hyggelig og vise likheter i holdninger med alle fra første møte.
Er man hyggelig så blir man ikke oppfattet som en dust, og folk stoler på en som aldri er en dust mot andre.
Viser man holdninger så blir man mye lettere forstått (og dermed mindre misforstått).

Flere av de mest populære\best likte menneskene jeg kjenner har valgt(bevisst eller ubevisst) denne metoden. Dette er menneskene som aldri sier noe vondt\slemt mot noen, aldri er frekke eller uhøflige, alltid samarbeider med alle, aldri lager sur stemning, og kan få et rom fullt av mennesker til å slappe av og bli i bedre humør.

Alt (og alle) har dog sine ulemper.

  • Å bli likt <- Vise de samme holdningene + være hyggelig <- potensielt falskhet, uekthet <- potensielt mistenkt for å snu kappen etter vinden, kan miste andres tillit, kan bli mislikt for å ikke være ekte\ærlig\oppriktig, kan bli tatt i å forandre mening og motsi segselv når omgivelsene skifter.Særlig mennesker rundt 15-30 års alder er livredde for å ikke ha «kontroll» på hva slags folk de har rundt seg. Å ikke være ekte og oppriktig kan av enkelte bli sett på som synd på linje med tyverier, svindel, psykopati o.l.
    Det er kanskje nettopp pga psykopater, svindlere og lure tyver at vi er livredde for å bli «lurt» av noen som ikke er segselv.

    Fra gammelt av har man også tradisjonelt ment at det er mer dyktig og dydig å klare å være segselv uten å lage problemer og kvalm. En oppriktig person får typisk mer respekt enn noen som blir tatt i å prøve å behage alt og alle – enda om alt den sistnevnte gjør er å prøve å behage andre.

    Å tilsynelatende forandre mening og motsi segselv kan også gi dårlig inntrykk på andre, i form av at man oppfattes som enten urasjonell, prinsippløs, urettferdig, ustabil, ugjennomtenkt, eller vanskelig å forholde seg til.
    Den største utfordringen er nok å ikke «plutselig forandre mening» med en gang det kommer en ny person med andre holdninger inn i en samtale.

    Utfordringene her skyldes at man prøver å gi uttrykk for holdninger kopiert fra vidt forskjellige mennesker.

  • Å bli likt <- Vise de samme holdningene + være hyggelig <- higen etter anerkjennelse.De fleste kjenner nok noen som man tenker er «for opptatt av å bli likt av andre».
    Den typiske risikoen er at personen har for vane å opptre selvoppofrende, stadig gir avkall på egne ønsker og behover, og ikke tar tilstrekkelig vare på segselv som et resultat.

    Personen kan også bli oppfattet som sjenert, uten selvtillit, en nikkedukke, og miste andres respekt for å ikke stå opp for segselv og egne meninger når dette anses normalt å gjøre.

    Noen vil dessuten utnytte disse menneskene bevisst og systematisk, ved å tøye grensene så langt de klarer for egoistiske formål.

    Utfordringene her skyldes at man prioriterer for høyt å være likt og akseptert av andre.

  • Å bli likt <- Vise de samme holdningene + være hyggelig <- En kameleon som kan tas for å være hva som helst.Særlig psykopater er kjent for å kunne være gode sosiale kameleoner.
    De innretter seg etter hva de enn plukker opp av holdninger og kultur rundt seg, kler seg i de samme holdninger og kultur, og klarer å passe så godt inn at man tar dem for å være noen de ikke er.
    Langt fra alle sosiale kameleoner er psykopater, men det er et likhetstrekk at de kan passe så godt inn i nye kretser at man tror de er helt andre personer enn de egentlig er.
    Fordelen er nettopp at man blir bedre likt når man kamuflerer seg riktig.

    En ulempe er at man blir misforstått om hvem man er. Folk kan misforstå hva som gjør deg glad og sur, hva du synes er gøy og kjedelig, at du er imot abort når du egentlig er for (eller motsatt).

    En annen ulempe er at hvis folk ikke vet hvem du egentlig er, så kan de heller ikke verdsette deg for den du egentlig er.
    De kan ikke like deg for en ironisk humor som du aldri viser fordi du ikke vil tråkke noen på tærne. De kan ikke like deg for at du er god til å argumentere, dersom du unngår diskusjoner for å unngå krangler og uenigheter.

    Utfordringene her skyldes at man er for flink til å kopiere holdninger.

Man kan kanskje konkludere med at man må ikke være «for opptatt» med å være likt, ikke herme etter sprikende holdninger, og ikke gi klare uttrykk for holdninger man ikke har.
Mon tro om det ville fungere bedre å kopiere spesifike holdinger, og mon tro hvor man burde sette grensen for hvor hyggelig man skal være med andre.
Finnes det overhodet en balanse der alle ulemper er borte? Neppe.

Vil du vite mer?