Hva skjer hvis man kopierer andres holdninger og bare er hyggelig?

Noen ganger går man dårlig overens med noen pga små detaljer, tilfeldigheter og misforståelser.
Feks, person A kan få et dårlig inntrykk av person B, pga en kombinasjon av overnevnte.
Når man først har fått et inntrykk av noen, vil man tolke alt i lys av det første inntrykket.
Hvis B nå sier noe som A ikke er enig i, så kan A tenke ting som «B er tett», «B er en dust», «B har ingen peiling», «B har dårlig humor», «B har dårlige antenner», etc etc.
A kan da reagere mot B med sarkasme, irritasjon, dårlig humør o.l.
B vil så respondere mot denne reaksjonen, oppfatte A som en dust, og bli like skeptisk i retur.
Deretter kan det i noen tilfeller ta årevis før både A og B finner ut at de ikke er så ulike allikevel. I mange tilfeller skiller man veier uten å noengang finne ut at man har misforstått hverandre.

En måte å unngå dette kunne være at man hele tiden investerer i å være hyggelig og vise likheter i holdninger med alle fra første møte.
Er man hyggelig så blir man ikke oppfattet som en dust, og folk stoler på en som aldri er en dust mot andre.
Viser man holdninger så blir man mye lettere forstått (og dermed mindre misforstått).

Flere av de mest populære\best likte menneskene jeg kjenner har valgt(bevisst eller ubevisst) denne metoden. Dette er menneskene som aldri sier noe vondt\slemt mot noen, aldri er frekke eller uhøflige, alltid samarbeider med alle, aldri lager sur stemning, og kan få et rom fullt av mennesker til å slappe av og bli i bedre humør.

Alt (og alle) har dog sine ulemper.

  • Å bli likt <- Vise de samme holdningene + være hyggelig <- potensielt falskhet, uekthet <- potensielt mistenkt for å snu kappen etter vinden, kan miste andres tillit, kan bli mislikt for å ikke være ekte\ærlig\oppriktig, kan bli tatt i å forandre mening og motsi segselv når omgivelsene skifter.Særlig mennesker rundt 15-30 års alder er livredde for å ikke ha «kontroll» på hva slags folk de har rundt seg. Å ikke være ekte og oppriktig kan av enkelte bli sett på som synd på linje med tyverier, svindel, psykopati o.l.
    Det er kanskje nettopp pga psykopater, svindlere og lure tyver at vi er livredde for å bli «lurt» av noen som ikke er segselv.

    Fra gammelt av har man også tradisjonelt ment at det er mer dyktig og dydig å klare å være segselv uten å lage problemer og kvalm. En oppriktig person får typisk mer respekt enn noen som blir tatt i å prøve å behage alt og alle – enda om alt den sistnevnte gjør er å prøve å behage andre.

    Å tilsynelatende forandre mening og motsi segselv kan også gi dårlig inntrykk på andre, i form av at man oppfattes som enten urasjonell, prinsippløs, urettferdig, ustabil, ugjennomtenkt, eller vanskelig å forholde seg til.
    Den største utfordringen er nok å ikke «plutselig forandre mening» med en gang det kommer en ny person med andre holdninger inn i en samtale.

    Utfordringene her skyldes at man prøver å gi uttrykk for holdninger kopiert fra vidt forskjellige mennesker.

  • Å bli likt <- Vise de samme holdningene + være hyggelig <- higen etter anerkjennelse.De fleste kjenner nok noen som man tenker er «for opptatt av å bli likt av andre».
    Den typiske risikoen er at personen har for vane å opptre selvoppofrende, stadig gir avkall på egne ønsker og behover, og ikke tar tilstrekkelig vare på segselv som et resultat.

    Personen kan også bli oppfattet som sjenert, uten selvtillit, en nikkedukke, og miste andres respekt for å ikke stå opp for segselv og egne meninger når dette anses normalt å gjøre.

    Noen vil dessuten utnytte disse menneskene bevisst og systematisk, ved å tøye grensene så langt de klarer for egoistiske formål.

    Utfordringene her skyldes at man prioriterer for høyt å være likt og akseptert av andre.

  • Å bli likt <- Vise de samme holdningene + være hyggelig <- En kameleon som kan tas for å være hva som helst.Særlig psykopater er kjent for å kunne være gode sosiale kameleoner.
    De innretter seg etter hva de enn plukker opp av holdninger og kultur rundt seg, kler seg i de samme holdninger og kultur, og klarer å passe så godt inn at man tar dem for å være noen de ikke er.
    Langt fra alle sosiale kameleoner er psykopater, men det er et likhetstrekk at de kan passe så godt inn i nye kretser at man tror de er helt andre personer enn de egentlig er.
    Fordelen er nettopp at man blir bedre likt når man kamuflerer seg riktig.

    En ulempe er at man blir misforstått om hvem man er. Folk kan misforstå hva som gjør deg glad og sur, hva du synes er gøy og kjedelig, at du er imot abort når du egentlig er for (eller motsatt).

    En annen ulempe er at hvis folk ikke vet hvem du egentlig er, så kan de heller ikke verdsette deg for den du egentlig er.
    De kan ikke like deg for en ironisk humor som du aldri viser fordi du ikke vil tråkke noen på tærne. De kan ikke like deg for at du er god til å argumentere, dersom du unngår diskusjoner for å unngå krangler og uenigheter.

    Utfordringene her skyldes at man er for flink til å kopiere holdninger.

Man kan kanskje konkludere med at man må ikke være «for opptatt» med å være likt, ikke herme etter sprikende holdninger, og ikke gi klare uttrykk for holdninger man ikke har.
Mon tro om det ville fungere bedre å kopiere spesifike holdinger, og mon tro hvor man burde sette grensen for hvor hyggelig man skal være med andre.
Finnes det overhodet en balanse der alle ulemper er borte? Neppe.

Vil du vite mer?

Advertisements

Ymse tanker 04.april 2014

  • Å smile og være hyggelig har mye den samme effekten som å flørte:
    Mange som er single kan tolke det som at du er interessert, mens de som er opptatte tolker det som at du er hyggelig.
    I motsetning til ved flørting, så kan man aldri dumme seg ut med å være snill med noen som ikke «føler noe», og ingen kan «konfrontere» eller «buste» deg for å smile og være hyggelig.
    Alle mennesker liker hyggelige folk, og derfor er smil og hyggel atferd en langt mer treffsikker metode for å gjøre inntrykk, uansett kultur, subkultur, personlige meninger etc. Med flørting må man alltid være forsiktig med hva som er oppfattet som ok, over the line, freidig, osv.

Ymse tanker 27.02.14

  • Å rose eller skryte av noen er sjelden noe man gjør fordi mottakeren trenger å høre det, men noe man gjør fordi man underbevisst og instinktivt vet at det vil styrke relasjonen, ved at man vekker tillit, viser snillhet og smisker litt med vedkommende.

Rotete mennesker

Jeg pratet nylig med faren min, om en person vi kjenner som er rotete og mest sannsynlig ganske deprimert.
Jeg uttalte at hvis denne personen bor rotete så kan det være fordi hun er deprimert, og alle tankene hennes er rettet innover.
Det er tross alt slik at deprimerte mennesker har en kraftig tendens til å fokusere på problemene sine og alt de er misfornøyde med, og de tenker mye på potensielle forklaringer på problemene sine.
Og siden vi har en begrenset kapasitet til konsentrasjon, samtidig som hjernen vår har tunnellsyn, så vil fokus på ett område bety at man har desto mindre fokus på alt annet.
Jo mer man grubler på en ting, desto mindre vil man derfor legge merke til andre ting rundt seg. Som feks rot, og hvordan man påvirker andre mennesker.
Et rotete menneske kan derfor være resultatet av at personen «har nok med sitt» eller «har større problemer enn som så».

Så begynte jeg å sammenligne med megselv. Jeg kan gjerne være rotete hjemme.
Betyr det at jeg er deprimert, at jeg «har nok med mitt», eller at jeg «har større problemer enn som så»?
Jeg føler meg overhodet ikke deprimert. I perioder har jeg hatt «større problemer» og kanskje «nok med mitt», men det gjelder ikke nå lenger.
Så hvorfor er jeg rotete da?
Jeg grubler riktignok mye på alt mulig rart, i likhet med hva jeg antar at deprimerte folk gjør.
Er det slik at folk som grubler veldig mye blir rotete, fordi fokuset hele tiden går innover på tankene sine, og man overser ting rundt seg?

Forskere og genier (som jo grubler mye) sies å ofte være diskre, og stereotypen er at de har bøker og duppeditter stående\liggende overalt.
Å gruble masse og ha fokus innover hele tiden, må vel kunne kalles å være introvert.
Er det sånn at introverter er mer rotete enn ekstroverter?
Nei.
Jeg kjenner introverter som er ryddige og ekstroverter som er rotete.

Hvis man ser på vitenskapelige eller pseudo-vitenskapelige artikler på nettet, så finner man mange teorier og påstander om hva det betyr å ha et rotete eller ryddig skrivebord.
Men det er STOR forskjell på skrivebordet på jobb og hvordan man har det hjemme. Skrivebordet mitt på jobb er feks helt tømt hver gang jeg går fra jobb, stikk motsatt av leiligheten min.
Hvis man skal vurdere personligheten utifra hvor ryddig\rotete en person er, så tror jeg man må vurdere det utifra hvor ryddig/rotete personen er der personen bruker mest tid og er mest segselv. I de fleste tilfeller så er dette på hjemmefront, særlig siden en del arbeidsplasser stiller krav til hvor ryddig arbeidsplassen skal være og hvordan det skal se ut. Kontoret er derfor ikke den beste indikator på personlighet.
Hvis man så bruker struktur og organisering på hjemmefronten som utgangspunkt til å vurdere personlighet, så påstår vitenskapelige artikler følgende:

Personlighet A Personlighet B
Egenskap Rotete Ryddig Bevist?
Politisk: Venstre Høyre
Fantasifullhet: Kreativ Konservativ Bevist
Teknologi: Nytenkende Tradisjonell Bevist
Sosialt: Selvstendig Team player
Altruisme: Mindre Mer Bevist

Etter å ha sett litt på hva slike artikler sier om ryddige og rotete personligheter, så tror jeg ikke det går an å påstå at noen har det bra eller dårlig kun utifra hvor ryddig/rotete vedkommende er.
Med unntak av tilfeller der folk har det helt ekstremt, når det ikke er plass til å gå på gulvet eller legge seg i senga eller sofaen, da tror jeg det er snakk om en ekstremform med flere mulige årsaker.