En symbiose mellom delfiner og mennesker

«An interesting collaboration has developed in Laguna: a pod of bottlenose dolphins drive fish towards fishermen who stand at the beach in shallow waters. Then one dolphin rolls over, which the fishermen take as sign to throw out their nets. The dolphins feed on the escaping fish. The dolphins were not trained for this behavior; the collaboration has been going on at least since 1847.[1][2]»
Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Laguna,_Santa_Catarina

Ganske interessant atferd, psykologisk sett. Det viser både intelligensen til disse delfinene, hvordan fordelaktig atferd ofte går i generasjoner, og hvordan symbiose kan forekomme spontant.
Når slik fordelaktig atferd går gjennom generasjoner, så vil det også etterhvert bli en ny art gjennom evolusjon, dersom det fortsetter.
Individene som bruker atferden får tross alt bedre odds for å overleve og fostre opp avkom, sammenlignet med individer som ikke bruker atferden.
Dermed vil denne atferden bli et stadig vanligere trekk innad i populasjonen, før det gradvis blir et dominant trekk.
Når stadig flere individer i populasjonen innehar atferden, så vil individene som utnytter atferden mest effektivt ha den beste evnen til overlevelse og forplantning. Dermed blir atferden stadig styrket, mens populasjonen skiller seg mer og mer fra andre bottlenose dolphins.
Andre populasjoner av samme art, som ikke bruker denne atferden, vil ikke gå igjennom den samme evolusjonære utviklingen.
Dermed vil i praksis en ny art springe ut av arten bottlenose dolphins. En smartere art.
Men dette krever selvfølgelig at alt ligger til rette for at denne populasjonen får fortsette med atferden sin, dvs at fiskermennene fortsetter å samarbeide med delfinene i lang tid fremover.