Hva er stress, og hvilke effekter har det?

Hva er egentlig stress?

Stress er et begrep som brukes mye i hverdagen av Ola Nordmann. Definisjonen av stress avhenger mye av kontekst og fagområde, og definisjonen innen psykologiske fag er litt annerledes enn i hverdagslig bruk.
Innen psykologiske fag brukes begrepet stress om alt som medfører at noen opplever et mentalt press, ofte i form av forventninger fra omgivelsene. Alt som oppleves som ubehagelig eller mentaltanstrengende vil som regel bli kalt stress.
Sterke emosjoner(følelser) regnes også som stress – uansett om det er gode eller dårlige emosjoner! Man trenger ikke føle at man blir sliten for at noe skal kalles stress, det er nok at man føler at man må fokusere, eller at man ikke klarer å slutte å tenke på noe.

Fra Wikipedia: «Stress kan defineres som et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser til virkelige eller imaginære stimuli som oppfattes å forhindre mål eller virkertruende.[1] Slike stimuli er ofte ubehagelige og kalles stressor. Stressorer kan variere i omfang, fra naturkatastrofer og voldtekt til trivielle dagligdagse hendelser som å sitte fast i trafikken eller holde en tale for et publikum.
Kortvarig stress har vist å ha positiv effekt på helsen, mens langvarig stress har vist å kunne ha negativ innvirkning på både fysisk og psykisk helse.»

  • Hva som helst kan i teorien føre til stress hos èn person.
    Det som er anstrengende for èn kan være avslappende for en annen.
    Det som er avslappende for èn kan være stressende for en annen.
  • I psykologisk faglig sammenheng handler ikke stress om å ha mye å gjøre, men om å måtte anstrenge seg.
  • Alle negative følelser vil bety stress.
  • Alt fysisk ubehag betyr stress.

Hva er typiske kjennetegn på stress?

Ola Nordmanns oppfatning er at stress kjennetegnes ved å være travel, ha mye å gjøre, mye å tenke på og ikke klarer å slappe av. Bare halvparten av dette stemmer med hva en psykolog eller forsker vil fortelle deg.
Typisk ved stress er at man blir ute av stand til å slappe av fordi man ikke klarer å tømme hodet. Man kan være fri for gjøremål og ha masse ledig tid, men likevel være anstrengt på innsiden og oppleve kroppslige symptomer på stress:

  • Klarer ikke slutte å tenke på en ting
  • Problemer med å fokusere på andre ting
  • Følelse av at man er tvunget til å fokusere
  • Følelse av at noe viktig står på spill
  • Følelse av å risikere noe ubehagelig
  • Følelse av at man mangler valgmuligheter
  • Følelse av tvang
  • Følelse av å mangle kontroll
  • At man kjenner seg anstrengt
  • Sterke følelser
  • Forventningspress
  • Noen mennesker blir tilbaketrukne av stress. De kan bli inaktive, passive, likegyldige, eller paralyserte.
  • Noen mennesker reagerer på stress ved å hjelpe andre og søke hjelpe fra andre. Dette er vanligst hos kvinner.
  • Menn har en tendens til å reagere med bli innadvendte, og ty til alkohol eller aggresjon.
    Kvinner gjør som regel det motsatte, de søker selskap av andre.
  • Blir raskere irritert og gretten enn normalt, forandrer reaksjonsmønster, «er ikke segselv», «blir sinna for ingenting».

Hvordan kan stress være skadelig eller farlig?

Hvis man lurer på hvor skadelig stress er, så er det viktig å gjøre forskjell på langvarig og kortvarig stress.
Kortvarig stress inkluderer ting som å slite med å rekke flyet, ha mange kunder som maser på jobb, et barn eller kjæledyr som blir skadet og må til legen,  ting som øker pulsen og kan sette hjertet ditt i halsen der og da.
Langvarig stress inkluderer ting som skillsmisse eller kraftig kjærlighetssorg, å miste jobben, å oppleve langvarig mobbing, dødsfall hos noen man står nær, ting som kan sende deg i kjelleren og gjøre deg trist og utrygg i månedsvis.

  • Kortvarig stress
    • Stress får kroppen til å sende resurssene sine vekk fra magen og opp til hjernen.
      • Mister matlyst.
      • Kan gi dårlig mage
    • Begrenser inflammasjon ved betennelse.
    • Øker blodtrykk og puls.
    • Trigger raskere heling av sår.
  • Langvarig(kronisk) stress
    • Stress får fett til å levres på veggene i blodårene, immunforsvaret bryter opp dette i biter, som så kan blokkere blodårer (blodpropp).
      • Blodpropp kan føre til besvimelse
    • Kroppen slipper ut kortisol når man blir stresset.
      • Kortisol øker blodsukkeret
      • Kortisol gjør at kroppen vil forsøke å sende mesteparten av blodsukkeret til hjernen, fremfor resten av kroppen.
      • Kortisol motvirker insulin og kan føre til insulinresistens.
        • Insulinresistens kan føre til diabetes type 2
        • Insulinresistens kan føre til vektøkning og overvekt.
      • Kortisol hjelper oss å kontrollere negative tanker og impulsiv atferd.
      • Langvarig stress sender immunforsvaret ned i kjelleren, fordi det får kroppen til å produsere kortisol, som undertrykker immunsystemet. Dermed blir man lettere fysisk syk.
      • Kortisol dreper celler i hippocampus, noe som gjør at man lærer dårligere og husker dårligere.
      • Kortisol gjør at sår bruker lengre tid på å heles.
        • Økt inflammasjon ved betennelse, fordi sårhelingen er dårligere.
        • Kviser er betennelse i huden, og kan være forårsaket av stress.
    • Stress vil ofte få deg til å trekke deg vekk, som en måte å redusere stresset. En stresset person kan ofte bli fåmælt og innesluttet, oppslukt av sine tanker.
    • Økt risiko for allergier og intoleranser.
    • Fatigue
    • Redusert testosteronnivå.
    • Gjør kroppen mer mottagelig for kreft.
    • Gir dårligere hjerterytme.
      • Dårligere hjerterytme kan føre til besvimelse
      • Hjertebank
  • Stress er vist å føre til celleskader i kroppen.
  • Stress kan gjøre at man blir rastløs, fysisk og\eller mentalt.
  • Man sover dårligere.
  • Høyt kolesterol
    • Høyt kolesterol øker risiko for blodpropp
  • Høyt blodtrykk
  • Økt spyttproduksjon
  • Høyde skuldre
  • Sensitiv hud

Hvordan unngår man stress i krevende perioder?

Det er flust med forskning som viser at mennesker takler stress veldig forskjellig.
Heldigvis er det også flust med forskning som viser at visse metoder vil fungere for de aller fleste:

Vil du vite mer?

Reklamer