Hvorfor menn kun vil ha sex og damer ikke vil date’

Kvinner og menn driver hverandre fra vettet stadig vekk, særlig i dating.
Menn sliter med å forstå kvinner, og vice versa.
En av de vanligste tingene kvinner i dating klager på, er at menn bare vil ha sex.
For menn i dating er det at de havner i friendzone eller blir ignorert.
Kvinner er lei av å bli vurdert utifra kroppslige karakteristikker, og menn blir skremt av å bli vurdert utifra mentale karakteristikker.

Noen ganger kan menn spørre en kvinne rett ut om hun holder på å «teste» ham, gjerne med en irritert tone som insinuerer at «testing» er dårlig gjort.
Det som særlig kvinner (men også mange menn) ikke innser, er at menn tester kvinner akkurat like mye. Det er tilogmed èn og samme årsak til at kvinner og menn tester hverandre frem og tilbake, forskjellen ligger bare i hvordan det gjøres.

Kvinner tester for lojalitet og farsegenskaper

Når kvinner tester menn, så går det særlig på følgende:

  • At han ikke er en player som vil utnytte henne seksuelt for så å forlate henne.
    Kvinner skyr unna menn som viser stort fokus på sex, ikke viser respekt for kvinner generelt, eller har en historie med kun en drøss kortvarige forhold.
  • At mannen er kjærestemateriale, dvs at han ikke er tett i nøtta, klarer å fø seg selv, at han generelt klarer å passe på seg selv gjennom livet, og samtidig vil bidra positivt til et evt samliv.
    Dette inkluderer også at han skal ha visse farsegenskaper, som å ta ansvar, lede an, være rolig, pålitelig, og at han forsvarer henne og seg selv. Mangel på noen av disse egenskapene vil gjøre en mann mindre attraktiv.
  • At han ikke er «på» alt som rører på seg med 2 pupper og 2 bein.
    Ingen kvinne ønsker å investere livet sitt i en mann som løper avgårde til nabokona annenhver dag.
    Følgelig blir kvinner veldig skeptiske når de merker at en mann flørter med flere forskjellige kvinner… eller når han viser følelser iløpet av 3 sekunder\meldinger.

Dette testes på mange måter, som å se sjekke at han klarer å oppføre seg i forskjellige situasjoner, at han ikke viser noen holdninger om at kvinner kun har fysisk eller praktisk verdi, at han respekterer henne og tar hensyn til henne.

commitment-phobia

Menn tester for lojalitet og morsegenskaper

Det kvinner ikke aner, og blir forvirret av, er at menn tester kvinner på sin egen måte samtidig. Menn tester for mye de samme tingene:

  • At hun ikke er en merr som vil utnytte ham, spesielt økonomisk.
    Menn liker å kunne spandere på sin kvinne, men kvinner som aktivt prøver å bli spandert på vil raskt vekke mistenksomhet.
  • At hun er kjærestemateriale, dvs at hun er morsom og avslappende å bruke tid med og generelt vil bidra positivt til et evt samliv.
    Dette inkluderer at hun skal ha visse morsegenskaper, som å være omsorgsfull, hjelpe dem som trenger det, og klare å disiplinere andre og reagere når noen gjør noe galt.
  • At hun ikke blir sjarmert av alle menn som er hyggelige og ser litt ok ut\har god råd.
    Menn har ikke «commitment phobia», de er bare redde for å forplikte seg til feil kvinne. Den rette kvinnen er en han er trygg på at han ønsker og kan ha ved sin side resten av livet. Dette innebærer at hun ikke lar seg sjarmere av andre menn, noe han sjekker ved å teste hvor lett hun blir sjarmert!

Felles motiver

Det er ikke så store forskjeller her. Motiver og årsaker er stort sett de samme for begge kjønn. Man ønsker å forsvare seg selv, finne noen som passer å stifte familie og gifte seg med, og finne noen man kan investere mye resursser i uten å risikere å miste alt.

Kvinner er fysiologisk skapt for å bære frem barn og ta ansvaret for å oppdra hvert av dem.
Menn er fysiologisk skapt for å kunne «plante» barn flere steder samtidig, uten å trenge å være tilstede for forsvare alle barna etterpå.

 

Kvinne søker alfahann

Kvinner er evolusjonært opplært i å velge en «alfahann» som har lav sannsynlighet for å forlate henne etter hun er gravid, samtidig som han kan forsvare og hjelpe henne og et barn. Det koster for mye resursser for henne å bli gravid med en som ikke hjelper henne med å bære frem og oppdra barnet. Evolusjonært sett vil hun være sjanseløs på egenhånd med et barn, mot fysiske trusler.
Dermed vil moderne kvinner være forsiktige med menn som ikke virker å ha genuine følelser for henne, eller som ikke virker istand til å forsvare henne.
Hun vet instinktivt at en del menn vil gjerne sette barn på henne uten å hjelpe henne etterpå, så hun legger mye krefter i å finne ut om han vil bli værende med henne og et evt barn. Hun leter følgelig etter en mann som ikke blir knyttet til en hvilken som helst kvinne. Dette tester hun, ved å se på hvordan han tar seg rundt andre kvinner, hvor mange kvinner han er i kontakt med og hvor nære relasjoner han har til dem, hans holdninger til sex, og holdninger til barn og familieliv.
Samtidig sier instinktene at hun trenger en sterk mann, som kan forsvare henne og et barn mot  trusler. Dette instinktive behovet for en «sterk» mann har idag mange former, deriblant økonomisk styrke.
En mann som ikke viser noen som helst spesiell styrke til å forsvare henne, er mindre attraktiv.
Menn som klager over å havne i «friendzone» har ofte blitt oppfattet som utilstrekkelig «sterke» til å forsvare henne.

retro-333x325

Mann søker alfakvinne

Menn er evolusjonært tilpasset å velge ut en «alfakvinne» som han vil bruke mesteparten av sin tid med og forsvare avkommet til. Han er dog også tilpasset å utnytte de mulighetene han får til å plante barn som blir oppdratt av andre menn.
Samtidig vet mannen at andre menn tenker likedan, og han vet utmerket godt at noen kvinner blir «bedekket» av både den ene og den andre mannen. En slik kvinne vil han ikke ha, fordi risikoen er altfor stor for at han ville ende opp med å bruke alle sine resursser på å oppdra andre menns barn.

Begrepet «billig»stammer forøvrig fra gamle skikker, der en kvinne som ikke var jomfru ville være mye billigere i medgift. Dette skyldtes at når kvinnen ikke var jomfru så kunne ikke mannen vite om hun var gravid allerede, og en kommende brudgom ønsket ikke å bruke dyre resursser på å oppdra andre menns barn. Kvinnens jomfrudom var en garanti for at det første barnet var brudgommens barn. De neste barna.. ingen garanti.

Instinktivt vil han derfor lete etter en kvinne som har lav sannsynlighet for å få barn med noen annen mann. Dette tester han, ved å teste hvor vanskelig det er å sjarmere hver kvinne. Dersom en kvinne lett lar seg sjarmere av ham, vil han tenke at en hvilken som helst mann kunne sjarmert henne like enkelt, og at hun derfor lett kan ende med barn fra flere menn. Hun kan være morsom og han godtar kanskje å være date eller kjæreste med henne, kanskje tilogmed offisielt, men det blir aldri noen forlovelse.
Kvinner som klager over menn som ikke vil forplikte seg, har ofte blitt oppfattet som for enkle å sjarmere.

Reklamer

Hva er stress, og hvilke effekter har det?

Hva er egentlig stress?

Stress er et begrep som brukes mye i hverdagen av Ola Nordmann. Definisjonen av stress avhenger mye av kontekst og fagområde, og definisjonen innen psykologiske fag er litt annerledes enn i hverdagslig bruk.
Innen psykologiske fag brukes begrepet stress om alt som medfører at noen opplever et mentalt press, ofte i form av forventninger fra omgivelsene. Alt som oppleves som ubehagelig eller mentaltanstrengende vil som regel bli kalt stress.
Sterke emosjoner(følelser) regnes også som stress – uansett om det er gode eller dårlige emosjoner! Man trenger ikke føle at man blir sliten for at noe skal kalles stress, det er nok at man føler at man må fokusere, eller at man ikke klarer å slutte å tenke på noe.

Fra Wikipedia: «Stress kan defineres som et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser til virkelige eller imaginære stimuli som oppfattes å forhindre mål eller virkertruende.[1] Slike stimuli er ofte ubehagelige og kalles stressor. Stressorer kan variere i omfang, fra naturkatastrofer og voldtekt til trivielle dagligdagse hendelser som å sitte fast i trafikken eller holde en tale for et publikum.
Kortvarig stress har vist å ha positiv effekt på helsen, mens langvarig stress har vist å kunne ha negativ innvirkning på både fysisk og psykisk helse.»

  • Hva som helst kan i teorien føre til stress hos èn person.
    Det som er anstrengende for èn kan være avslappende for en annen.
    Det som er avslappende for èn kan være stressende for en annen.
  • I psykologisk faglig sammenheng handler ikke stress om å ha mye å gjøre, men om å måtte anstrenge seg.
  • Alle negative følelser vil bety stress.
  • Alt fysisk ubehag betyr stress.

Hva er typiske kjennetegn på stress?

Ola Nordmanns oppfatning er at stress kjennetegnes ved å være travel, ha mye å gjøre, mye å tenke på og ikke klarer å slappe av. Bare halvparten av dette stemmer med hva en psykolog eller forsker vil fortelle deg.
Typisk ved stress er at man blir ute av stand til å slappe av fordi man ikke klarer å tømme hodet. Man kan være fri for gjøremål og ha masse ledig tid, men likevel være anstrengt på innsiden og oppleve kroppslige symptomer på stress:

  • Klarer ikke slutte å tenke på en ting
  • Problemer med å fokusere på andre ting
  • Følelse av at man er tvunget til å fokusere
  • Følelse av at noe viktig står på spill
  • Følelse av å risikere noe ubehagelig
  • Følelse av at man mangler valgmuligheter
  • Følelse av tvang
  • Følelse av å mangle kontroll
  • At man kjenner seg anstrengt
  • Sterke følelser
  • Forventningspress
  • Noen mennesker blir tilbaketrukne av stress. De kan bli inaktive, passive, likegyldige, eller paralyserte.
  • Noen mennesker reagerer på stress ved å hjelpe andre og søke hjelpe fra andre. Dette er vanligst hos kvinner.
  • Menn har en tendens til å reagere med bli innadvendte, og ty til alkohol eller aggresjon.
    Kvinner gjør som regel det motsatte, de søker selskap av andre.
  • Blir raskere irritert og gretten enn normalt, forandrer reaksjonsmønster, «er ikke segselv», «blir sinna for ingenting».

Hvordan kan stress være skadelig eller farlig?

Hvis man lurer på hvor skadelig stress er, så er det viktig å gjøre forskjell på langvarig og kortvarig stress.
Kortvarig stress inkluderer ting som å slite med å rekke flyet, ha mange kunder som maser på jobb, et barn eller kjæledyr som blir skadet og må til legen,  ting som øker pulsen og kan sette hjertet ditt i halsen der og da.
Langvarig stress inkluderer ting som skillsmisse eller kraftig kjærlighetssorg, å miste jobben, å oppleve langvarig mobbing, dødsfall hos noen man står nær, ting som kan sende deg i kjelleren og gjøre deg trist og utrygg i månedsvis.

  • Kortvarig stress
    • Stress får kroppen til å sende resurssene sine vekk fra magen og opp til hjernen.
      • Mister matlyst.
      • Kan gi dårlig mage
    • Begrenser inflammasjon ved betennelse.
    • Øker blodtrykk og puls.
    • Trigger raskere heling av sår.
  • Langvarig(kronisk) stress
    • Stress får fett til å levres på veggene i blodårene, immunforsvaret bryter opp dette i biter, som så kan blokkere blodårer (blodpropp).
      • Blodpropp kan føre til besvimelse
    • Kroppen slipper ut kortisol når man blir stresset.
      • Kortisol øker blodsukkeret
      • Kortisol gjør at kroppen vil forsøke å sende mesteparten av blodsukkeret til hjernen, fremfor resten av kroppen.
      • Kortisol motvirker insulin og kan føre til insulinresistens.
        • Insulinresistens kan føre til diabetes type 2
        • Insulinresistens kan føre til vektøkning og overvekt.
      • Kortisol hjelper oss å kontrollere negative tanker og impulsiv atferd.
      • Langvarig stress sender immunforsvaret ned i kjelleren, fordi det får kroppen til å produsere kortisol, som undertrykker immunsystemet. Dermed blir man lettere fysisk syk.
      • Kortisol dreper celler i hippocampus, noe som gjør at man lærer dårligere og husker dårligere.
      • Kortisol gjør at sår bruker lengre tid på å heles.
        • Økt inflammasjon ved betennelse, fordi sårhelingen er dårligere.
        • Kviser er betennelse i huden, og kan være forårsaket av stress.
    • Stress vil ofte få deg til å trekke deg vekk, som en måte å redusere stresset. En stresset person kan ofte bli fåmælt og innesluttet, oppslukt av sine tanker.
    • Økt risiko for allergier og intoleranser.
    • Fatigue
    • Redusert testosteronnivå.
    • Gjør kroppen mer mottagelig for kreft.
    • Gir dårligere hjerterytme.
      • Dårligere hjerterytme kan føre til besvimelse
      • Hjertebank
  • Stress er vist å føre til celleskader i kroppen.
  • Stress kan gjøre at man blir rastløs, fysisk og\eller mentalt.
  • Man sover dårligere.
  • Høyt kolesterol
    • Høyt kolesterol øker risiko for blodpropp
  • Høyt blodtrykk
  • Økt spyttproduksjon
  • Høyde skuldre
  • Sensitiv hud

Hvordan unngår man stress i krevende perioder?

Det er flust med forskning som viser at mennesker takler stress veldig forskjellig.
Heldigvis er det også flust med forskning som viser at visse metoder vil fungere for de aller fleste:

Vil du vite mer?

Ymse tanker 06.feb 2014

  • Når du samtaler med en person, følg med på hvilke og hvor mange synspunkter personen ytrer på eget initiativ, vs å være enig med ting du sier.
    En person som sier seg enig i så og si alt du sier, er mest sannsynlig en manipulator som bare vil at du skal like vedkommende (alle liker folk som deler holdningene dems).
    En person som legger frem synspunkter på eget initiativ er mest sannsynlig en person som går sine egne veier uavhengig av hva andre gjør.
  • Å benekte virkeligheten er å leve i en illusjon.
    Alle tar feil innimellom.
    Å benekte muligheten for at man kan ta feil om noe, er å benekte virkeligheten.
    Å benekte muligheten for at man kan ta feil, betyr derfor å leve i en illusjon.
  • Fordøyelsesproblemer kan føre til at stoffer man spiser ikke blir riktig «behandlet».
    Fordøyelsesproblemer kan derfor føre til allergier og intoleranser.
    Allergier og intoleranser er følgelig et symptom på fordøyelsesproblemer.
    http://www.food-allergy.org/root2.html
    http://www.bellevuetransformchiro.com/nutrition/problems-with-digestion
    http://www.clinicalmolecularallergy.com/content/7/1/1
  • Absolutt all butikkjøpt mat som er spesiallaget for cøliakere, er ting som er proppfullt av karbohydrater.
    Dvs hvis man slanker seg og har cøliaki, så er en enkel huskeregel å ikke spise spesiallaget glutenfri mat.

Ymse tanker

  • Folk som hele tiden ser på sidemann for å sjekke om sidemann ler, er usikre på segselv og har stort behov for anerkjennelse og aksept.
  • Folk som -veldig- fort danner bånd til nye mennesker, er sosialt utrygge.
  • Jo oftere man spiser, desto mindre oppvakt blir immunforsvaret, siden magen tar veldig mye av kroppens resursser.
  • Den personen som oftest er involvert i samtaler er den personen folk har mest respekt og anerkjennelse for.
  • Den personen som er minst respektert og anerkjent er den som blir mest ignorert.
  • Smil og si hei til folk. Om de ikke smiler eller sier hei tilbake, så spiller ikke det noen rolle.

Øyekontakt, hunder og asperger

På et dyreprogram på Canal Digital idag, ble det sagt at blikkontakt mellom hunder og mennesker er noe unikt. At verken ulver eller sjimpanser er interessert i å ha blikkontakt med mennesker.
Videre ble det insinuert at denne blikkontakten er sannsynlig å være årsaken til at mennesker og hunder kommuniserer og samarbeider så godt.
Mer om dette kan leses her.

Dette fikk meg til å tenke på hva jeg lærte om asperger i et av psykologifagene mine: Man mener at asperger kan oppdages allerede hos småbarn, ved at de er mindre interessert i øyekontakt enn andre barn.
Mer om dette kan leses her.

Hypotesen om småbarn med asperger, og hypotesen om at hunders øyekontakt med mennesker er grunnen til deres evne til å kommunisere godt med mennesker, ser ut til å være gjensidig inkluderende.
Hypotesene støtter hverandre, samtidig som hver av dem har støtte i segselv.
Det gjør det desto mer sannsynlig at begge hypotesene stemmer.
Øyekontakt er isåfall en veldig viktig, dog hovedsaklig ubevisst, evne for kommunikasjon på tvers av både individer og arter.

http://blogs.scientificamerican.com/thoughtful-animal/2012/04/30/dogs-but-not-wolves-use-humans-as-tools/

En symbiose mellom delfiner og mennesker

«An interesting collaboration has developed in Laguna: a pod of bottlenose dolphins drive fish towards fishermen who stand at the beach in shallow waters. Then one dolphin rolls over, which the fishermen take as sign to throw out their nets. The dolphins feed on the escaping fish. The dolphins were not trained for this behavior; the collaboration has been going on at least since 1847.[1][2]»
Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Laguna,_Santa_Catarina

Ganske interessant atferd, psykologisk sett. Det viser både intelligensen til disse delfinene, hvordan fordelaktig atferd ofte går i generasjoner, og hvordan symbiose kan forekomme spontant.
Når slik fordelaktig atferd går gjennom generasjoner, så vil det også etterhvert bli en ny art gjennom evolusjon, dersom det fortsetter.
Individene som bruker atferden får tross alt bedre odds for å overleve og fostre opp avkom, sammenlignet med individer som ikke bruker atferden.
Dermed vil denne atferden bli et stadig vanligere trekk innad i populasjonen, før det gradvis blir et dominant trekk.
Når stadig flere individer i populasjonen innehar atferden, så vil individene som utnytter atferden mest effektivt ha den beste evnen til overlevelse og forplantning. Dermed blir atferden stadig styrket, mens populasjonen skiller seg mer og mer fra andre bottlenose dolphins.
Andre populasjoner av samme art, som ikke bruker denne atferden, vil ikke gå igjennom den samme evolusjonære utviklingen.
Dermed vil i praksis en ny art springe ut av arten bottlenose dolphins. En smartere art.
Men dette krever selvfølgelig at alt ligger til rette for at denne populasjonen får fortsette med atferden sin, dvs at fiskermennene fortsetter å samarbeide med delfinene i lang tid fremover.

Vennskap på tvers av dyreriket

Jeg innså akkurat hva som er grunnen til at både mennesker og dyr har en tendens til å verdsette selskap av dyr fra totalt forskjellige arter. Det er ikke bare mennesker som gjør dette. Hunder, katter, fugler og fisker har også i mange tilfeller vist å ha vennskap på kryss og tvers av dyreriket.
Så hva er grunnen til disse merkelige vennskapene?
Det er 2 årsaker til dette.

Unconditional love

Den ene årsaken er den samme grunnen som at en del mennesker liker barn som ikke er deres egne, egentlig: Ukondisjonell kjærlighet.
Det betyr at man får kjærlig behandling uten at man trenger å gjøre noe som helst for det.
Mennesker og dyr pleier å behandle artsfrender med forventninger og krav, og har ofte et hierarki seg imellom.
Både mennesker og dyr kan bli slitne, i noen tilfeller ganske utslitte, av å jobbe for å tilfredsstille artsfrender sosialt. Noen ganger får man ikke engang noen form for kjærlighet på tross av at man oppfyller forventinger og krav.
Individer av forskjellige arter forstår derimot ikke hverandres «kulturer», og har derfor heller ingen forventninger eller krav til hverandre. 2 individer er for få til å danne er hierarki, og «sjefing» vil føre individene fra hverandre, og derfor blir det heller ingen «pecking order» mellom to individer som ikke har noen «kultur» til felles.

To menneskeindivider vil ha en god del kultur til felles, uansett hvor de kommer fra, sammenlignet med dyr fra forskjellige arter. To menneskeindivider har mye av ting som kalles universielt, feks mange ansiktsuttrykk, en del kroppsspråk og en del konkrete handlinger.
Når feks et ansiktsuttrykk\kroppsspråk\handling er universielt, så betyr det at alle(unntak for abnormale individer, seff) mennesker innehar\bruker\forstår dette uansett hvor og når det er oppvokst.
Feks latter, smil, sinte øyne, å gi noe, å knele foran noen, å berøre noen forsiktig, osv.
Denne felles «kulturen» gjør at mennesker på tvers av landegrenser og aldersgrupper stiller mange forventninger til hverandre.

To individer fra vidt forskjellige dyrearter har gjerne ingen ansiktsuttrykk, kroppsspråk eller handlinger til felles som legger rammer for hvordan de «skal» oppføre seg med hverandre.
Når to dyr av forskjellige arter møter hverandre, så stiller de først med helt hvite ark. Så vil de fleste dyr forsøke å lære om hverandre.
Hvis begge dyrene forsøker å lære om hverandre, så vil de oppdage hverandres harmløshet samtidig som de prøver å lære om hverandre.
Etter dette så er det en del dyr som også vil forsøke å leke sammen, og knytter positive assosiasjoner til hverandre på den måten.
Ettersom de ikke vet hva de kan forvente av hverandre, så forventer de ingenting av hverandre i utgangspunktet.
Den viktigste assosiasjonen de vil ha til hverandre, er dermed det faktum at de behandler hverandre med respekt uten å forvente noenting i retur.
De behandler hverandre bra og godtar hverandre, punktum.
Dèt er ukondisjonell kjærlighet.

The familiarity principle

Barn har en tendens til å like deg som voksen uten at du trenger å gjøre noenting for det (sålenge du ikke behandler dem direkte dårlig gjentatte ganger).
Akkurat det samme gjelder dyr av alle arter. De bare liker deg. Helt automatisk, dersom de har nok erfaring med deg.

Grunnen til at barn og dyr automatisk liker deg, etter å ha nok erfaring med deg, er en psykologisk effekt som på engelsk kalles «the familiarity principle»\»the mere-exposure effect». Det norske navnet husker jeg ikke.
Man liker rett og slett dem som man er vant med å se, FORDI man er vant med å se dem.
Vel, den helt direkte årsaken må jo være at dess mer erfaring man har med å se det aktuelle individet uten å oppleve negative erfaringer samtidig, dess flere positive assosiasjoner vil man koble til det aktuelle individet.
Etterhvert vil det aktuelle individet trigge stadig flere ikke-negative assosiasjoner, dvs positive assosiasjoner. Og dermed er det gjort.
Når man assosierer nok positive ting til individet, så begynner man å oppsøke det individet, fordi man får en ubevisst tro på at det er en sammenheng mellom det individet og at man opplever positive ting når man er sammen det individet.
Man «tror» det er en sammenheng mellom et individ man liker og positive opplevelser, fordi evolusjonen har ført til at individer med denne mekanismen overlever oftere. Individer med denne mekanismen overlever oftere, fordi det er mer sannsynlig å faktisk være en sammenheng, enn å ikke være det. Spørsmålet er mer hva slags sammenheng det er.

Hypotese til eksempel:
La oss si at vi har to barn, Per og Kari. Per og Kari liker ikke hverandre noe særlig.
La oss si at en voksen person gir Per og Kari en is hver, hver eneste gang Per og Kari  snakker sammen eller gjør noe sammen.
Det vil ikke ta lange tia før Per og Kari begynner å like hverandre.
Helt ubevisst vil nemmelig Per og Kari begynne å assosiere hverandres nærvær med det å få en is. Når denne assosiasjonen er sterk nok, så vil de (først ubevisst og etterhvert bevisst) begynne å oppsøke hverandre.
Den ubevisste forventningen om en is vil gi begge godt humør. Når begge er i godt humør så leker de bedre, og dermed forsvinner også eventuelle negative assosiasjoner de har til hverandre fra før.